Carl Gustaf Gilbert Hamilton

        alias Coq Rouge

Økonomi

Om man skal si noe om Hamilton privat, er det fristende å begynne med hans økonomi, siden den på sett og vis legger premissene for hans livsstil. Carl Hamilton ville unektelig vært litt mindre fargerik om han kun hadde hatt sin offiserslønn å leve på. Det er i hvert fall ikke tvil om at både livsførsel og enkelte arbeidsmetoder ville vært annerledes om tilgangen på penger hadde vært mindre. Ja, kanskje hadde også hans livsoppfatning vært litt annerledes.

Til tross for farens ønske om å gjøre ham arveløs, ender Hamilton opp med ca. 400.000 i farsarv på slutten av syttitallet. Disse pengene overlates til en bekjent i meglerbransjen da han drar til USA, og de har vokst til adskillige millioner da han kommer hjem. Formue er som kjent alltid et spørsmål om bokføring, men Hamilton anslås å være god for 15-25 millioner desember 1986 (II.33) og drøyt 30 millioner i 1988 (IV.495). Dessuten tjener han ytterligere ca. 80 millioner på et opplegg med gjeldsoppkjøp og salg av kommandittselskaper våren 1990 (V.443). Ved krisen i 1991 gjør han nok et varp og tjener 100 millioner på sine eiendomstransaksjoner (VII.418)

Hamilton er ikke mer slepphent med pengene sine enn rike sosialister flest, men par millioner doneres til Afghanistan i 1988. Etter Tessies og Ian Carlos' død doneres dessuten alle deres penger, pluss halvparten av Hamiltons egne til Tessies stiftelse i San Diego, som arbeider for å hjelpe meksikanske innvandrere med utdanning og sosial støtte. Barna til de seks han myrder 1994-95 blir også tilgodesett med solide økonomiske erstatninger. Den siste kjente, og mest bisarre donasjonen går til Djurholmsfruarnas folkfront för människor mot våld. De tilgodesees med £378.000, som auksjonen over Hamiltons medaljer innbringer. Kan det tenkes at han undervurderte verdien en smule?

Eiendom

Etter returen fra USA flytter han formuen fra aksjer til eiendom, akkurat i tide for å unngå børskrakket, og kjøper seg bl.a. en 1700-talls leilighet med 4 rom og kjøkken (IV.84) med adresse Drakens Gränd (II.56, III.399) i Gamla Stan. Leiligheten er taksert til 3 mill.kr. 1989 (V.57), og inneholder kjøkken, soverom, bibliotek, spisestue med dør mot entreen, og et gjesterom med to senger, i tillegg til skytebane og gymsal i rommet nærmest gården. Det siste kan bare nås via en ståldør med elektronisk lås, bak en vanlig dør som åpnes ved å dra håndtaket rett opp (IV.206). Fra bibliotekets panoramavinduer er det fri utsikt over hustakene ut mot Strømmen (I.39), mastene på af Chapman, Finlandsfergene og ned på St. Göran og dragen "utenfor porten hans" (II.37)

Men vent nå litt... går det an å se både St. Göran og af Chapmans master fra vinduene i et rom som har adresse Drakens Gränd? Jeg er neimen ikke så sikker. Nedenfor ser du Gamla Stan, sett fra af Chapman. St. Göran og dragen befinner seg rett bak hus nummer tre fra høyre (høyt, spisst tak), mens Drakens gränd er gaten til høyre for det røde huset. Helt til høyre i bildet ser du forresten Reisen, Carl Hamiltons stamrestaurant.

Den flotte beliggenheten til tross, så føler aldri Hamilton seg særlig hjemme i leiligheten. Den fungerer bare som en del av hans cover. Den gjenspeiler ikke hans egen smak, men snarere smaken til den adelige jappen han spiller. Etter at Eva-Britt kommer inn i bildet forsøker han å endre dette, men nesten samtidig blir han kjendis og med turister hengende utenfor porten til en hver tid, er det ikke lett å gjøre det hjemmekoselig i Drakens Gränd...eller var det Köpmanstorget?

Etter skilsmissen sommeren 1991 bytter Eva-Britt leiligheten i Gamla Stan mot en treroms i Badstugatan på Söder, med utsikt over Riddarfjärden. Hamilton flytter midlertidig til Tessies 2-roms leilighet i Värtagatan (IX.167), men kjøper i september 1991 eiendommen Stenhamra. Den ligger på en av Mälarøyene, 40 min fra Hamiltons arbeidsplass på Östermalm, i retning Drottningholm (IX). Det store, hvite toetasjes huset inneholder tre store stuer nede og fem soverom oppe, et av dem med stor veranda. Storstuen preges av et stort Isfahan-teppe i blått og beige, peis, franske vinduer (med skuddsikkert glass!) og blomstrede møbler. Eiendommen har tennisbane og svømmebasseng, to nybygde brygger, den ene med lysthus ytterst og egen innhegning med kronhjort og dådyr. (VII.173) I kjelleren bygger han seg 20-meters skytebane. (VII.375), og innenfor den, en vinkjeller på ca. 30 m2 med sju reoler. I den finnes Hamiltons samling på ca. 4500 flasker vin, til en samlet verdi på omtrent 3 millioner. Paret beholder også leiligheten inne i byen.

...en treroms i Badstugatan på Söder, med utsikt over Riddarfjärden.

Etter rømningen fra Sverige, etablerer Hamilton seg i San Diego. Han kjøper en villa ute i La Jolla, og selv om formuen kanskje har minsket noe, så opprettholder han levestandarden like fullt. Huset har selvsagt stort svømmebasseng, rikholdig vinkjeller, skytebane i kjelleren og kunst av Anders Zorn, Bruno Liljefors og diverse mexikanere på veggene.

På www.lyngstad.info kan du også finne:

Takk til alle som frivillig eller ufrivillig har bidratt eller inspirert til disse sidene.
Innholdet kan kopieres, men undertegnede gir ingen garantier med hensyn til opphavsrett.
Eventuelle feil på sidene er kun mine egne. © 2003-2008 Ole Dahl