Melvin

Historien om Melvin begynte en av de første dagene i desember 2007. Vi syntes det var på høy tid at William og Viktoria fikk en liten bror eller søster, og så kom altså den julegaven vi ønsket oss mest av alt - en positiv graviditetstest.

Det ble noen nervepirrende vinteruker. Vi har opplevd motgang før, men i februar, da en grytidlig vårstemning meldte seg, begynte vi også å bli mer optimistiske. To ultralyd-undersøkelser hadde vist at alt så bra ut, og vi var over de tolv første og mest kritiske ukene.

Siste uka i februar kom imidlertid uroen tilbake. Tina fornemmet at det var noe som ikke stemte, og hun fikk en ny time på Rikshospitalet 28. februar. Der kom beskjeden vi absolutt ikke ville ha. Det lille hjertet der inne slo ikke lenger. Melvin var død.

Tina ble sendt hjem, men klokka ni neste dag var vi tilbake. Etter litt venting, skaffet jordmor Edel oss et rom, og kl. 12.10 fikk Tina medikamenter for å starte fødselen. De første timene skjedde det ikke så mye. Vi vandret litt rundt, tok noen blodprøver og ventet.

Først ved ni-tiden på fredagskvelden begynte riene. Tina fikk smertestillende medisiner. Jordmor Liv ble avløst av jordmor Ellen, og kvelden gikk over i natt. Morfinen gjorde Tina døsig, og vi halvsov fram til nærmere fem på morgenkvisten.

Tina fikk vondt i kroppen av all liggingen, men ble svimmel og kvalm da hun satte seg opp. Hun kastet opp og brekningene satte kanskje fart på ting. Noen minutter senere forsto hun at noe var i ferd med å skje. Vi ringte på assistanse, og jordmor Ellen kom for å hjelpe til.

Etter litt lirking kom barnet ut og jeg tok i mot det i et flanellklede vi hadde hatt med oss. Det var en ordentlig fin gutt, helt perfekt men så altfor liten. Han hadde et fint ansikt og bitte små fingre og tær. Kroppen hadde de samme proposjonene som en vanlig baby, men huden var mer gjennomsiktig. Hårtynne blodårer tegnet fine mønstre på armer og bein.

Orchids Jeg ble sittende og holde ham litt, men jordmødrene herjet med Tina for å få ut morkaken. Ting som kan virke helt vanvittig for folk som ikke har mistet barn, blir rasjonelle og veloverveide beslutninger når man har opplevd noe lignende før. Vi hadde allerede bestemt oss for at obduksjon var uaktuelt og at han skulle få en grav ved siden av Viktoria. Etter en stund pakket vi derfor Melvin inn i flanellen så omsorgsfullt vi kunne, og la ham i en eske vi hadde tatt med oss hjemmefra. Lørdag ettermiddag reiste vi hjem, alle tre.

Tina tok kontakt med kirkevergen og avtalte at de skulle graven et hull tilsvarende det som benyttes til urnegraver ved siden av Viktorias grav. Hun ordnet også med blomster til graven, et rødt rosehjerte tilsvarende det Viktoria hadde fått. Den februardagen i 2002 da Viktoria ble gravlagt, var det sol, nordavind og barfrost. Slik var det da vi kom til kirkegården med Melvin mandag 3. mars 2008 også. Nesten på slaget tolv ble han gravlagt ved siden av sin storesøster, i en liten rispapireske. Han var svøpt i et klede med bilde av en engel på og med seg i graven fikk han et brev og blomster fra tre av Tinas orkideer.

Graven Hjertet

© 2002-2008 - Tina og Ole Dahl - All tekst og alle bilder på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering og bruk av dette materialet er bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med rettighetshaverne.