Sierra RS Cosworth

Side 3

Cosworths Pinto-motor var ikke lenger så hemmelig og det ble også bred enighet om å satse på denne. Forespørselen lød derfor på en turboladet utgave av motoren, som kunne yte 180 hk i gateversjon og 300 hk i løpstrim. Cosworths svar viste at teamet hadde gjort et godt valg. Cosworth så kun et problem. Det var å holde effekten så lavt som 180 hk, men hvis Ford kunne godta 150kW (204 hk) var det OK. I ettertid vet man at ingen av de første 5000 motorene ble bremset til mindre enn 218 hk, men det var jo et luksusproblem som man ikke plaget kunder og myndigheter med. At man snakker om "de første 5000" skyldes at Cosworth også satte betingelser om et minsteantall på 15.000. Selv om Ford på det tidspunktet ikke ante hva de resterende 10.000 motorene skulle brukes til, ble kravet akseptert. De overflødige motorene ble en viktig forutsetning for at Ford etter hvert også valgte å bygge en firedørers Cosworth.

Om motoren var grei skuring, så ble gearkassa et litt større problem. Etter å ha testet noen kasser fra Getrag og ZF, endte valget til slutt med Borg-Warner T5 gearkassa som satt i Ford Mustang. Denne trivdes imidlertid ikke med Cosworthens høyere turtall, og det endte til slutt med at Borg-Warner måtte lage en egen produksjonslinje spesielt for disse bilene, der kvalitetskravene ble litt strammere.

Med alle detaljer på plass, gjensto det så bare å bygge, og ikke minst selge, bilene. Allerede i 1984 hadde Walter Hayes vært på turné blant europeiske forhandlere for å lodde stemningen for den nye Sierraen, og tilbakemeldingene var katastrofale. Salgsapparatet anslo at de maksimalt kunne bli kvitt 1500. Det betydde at bilen aldri ville bli godkjent for Gruppe A og økonomisk ville det bli en fiasko. Å dumpe bilene til spottpris var uaktuelt, selv ikke en gigant som Ford kunne tillate seg det. Hayes ga seg imidlertid ikke. Han lokket, smisket og truet. Etter at prototyper begynte å bli tilgjengelige, ble forhandlerne også invitert på prøvekjøringer og da steg interessen betraktelig. I tillegg gjorde Ford også en del grep for å presse prisen. Bl.a. ble det kuttet friskt i lista over ekstrautstyr. Bilen ville kun bli tilgjengelig i tre farger utvendig (blå, hvit og svart) og en innvendig (grå), og utstyrsmessig fantes det kun to varianter: Med eller uten sentrallås og elektriske vindusheiser.

På www.lyngstad.info kan du også finne:

Takk til alle som frivillig eller ufrivillig har bidratt eller inspirert til disse sidene.
Innholdet kan kopieres, men undertegnede gir ingen garantier med hensyn til opphavsrett.
Eventuelle feil på sidene er kun mine egne. © 2003-2008 Ole Dahl