Tid og rom - Størrelse

Universet

Fra vårt utsiktspunkt på jorden, kan vi se at universet i hvert fall strekker seg minst 10-15 milliarder lysår utover.  De "bildene" vi får fra ytterkanten er altså omtrent fra skapelsen av universet, siden vi antar at universet også er ca. 15 milliarder år.

Universet består antagelig av minst 100 milliarder galakser - ansamlinger av stjerner. En slik galakse er Melkeveien, der vi holder til.

Melkeveien er formet som et speilegg, snaut 100.000 lysår i diameter og 16.000 lysår tykt på midten.. Lyset bruker altså 100.000 år på å bevege seg fra den ene enden til den andre. Til sammenligning bruker lyset 8 minutter på å komme fra Sola til Jorda. Jorda befinner seg ca. 30.000 lysår fra sentrum av Melkeveien. 

Fryktlig stort? Kanskje, men for å sitere John Walker: Selv med hastigheter tilsvarende Voyager-sonden (ca. 60.000 km/t), og en reisetid på noen titusener av år fra stjerne til stjerne, ville hele Melkeveien vært befolket på 300 millioner år. Det er mindre enn halve tiden vi brukte fra en-cellede organismer til tenkende individer. Og benytter man teknologi som i dag er på forskningsstadiet, og som kan være tilgjengelig i begynnelsen av neste århundre, vil reisetiden kunne reduseres til 4 millioner år. Det er ikke lenger tid enn mennesket har brukt på å bevege seg fra sitt "hjem" i Afrika og ut til fjerneste strøkene av vår egen planet. En kolonisering av Melkeveien er altså ikke mer utenkelig for våre etterkommere, enn en kolonisering av Jorden var for våre forgjengere.

Forholdet Sola-Jorda i forhold til Melkeveien er 1:6,57 mrd, altså som 1mm til 6570 km. Hvis vi klarte å plassere Jorda og Sola i et knappenålshode, og sammenlignet dette med Melkeveien, ville Melkeveien tilsvare Atlanterhavet i størrelse. Og det kjente universet utgjør altså 150.000 "Atlanterhav" (galakser)!  Så vi har god plass å boltre oss på.

Månen

Minste avstand mellom Jorda og månen er 356430 km og lengste avstand 406720 km.

Månen brukar 27 døgn 7 timer 43 minutt og 11,5 sek. på et omløp rundt jorda. På denne tida roterer månen rundt sin egen akse en gang.

Månen har såkalt bunden rotasjon. Dette fører til at vi aldri kan se baksida av månen. Den samme sida vil alltid vende mot jorda. Vi kan sammenligne dette med en bil som kjører i en rundkjøring. Etter en runde har den dreia om sin eigen akse en gong, men samme sida har hele tida vendt inn mot midten av rundkjøringa.

  Et månedøgn er mye lengere enn et jorddøgn. En månedag varer i nesten 15 jorddøgn og månenatta er like lang. Om natta kjem temperaturen ned i 155 kuldegrader, men i løpet av den lange månedagen stig temperaturen opp til 105 varmegrader.   

Kilder: Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, og John Walker, grunnlegger av programvareselskapet AutoDesk.

På www.lyngstad.info kan du også finne:

Takk til alle som frivillig eller ufrivillig har bidratt eller inspirert til disse sidene.
Innholdet kan kopieres, men undertegnede gir ingen garantier med hensyn til opphavsrett.
Eventuelle feil på sidene er kun mine egne. © 2003-2008 Ole Dahl