Turforslag for deg som har lyst til å bli bedre kjent med skauen min.
Denne turen faller litt utenfor det opprinnelige prosjektet mitt. Jeg fant beskrivelsen på http://www.aursmark-natur.com/diverse/presteveien, men den siden lever ikke lenger, så jeg har tillatt meg å kopiere innholdet her. Du kan velge om du bare vil følge den delen som beskrives her, eller om du vil gjøre som meg og gå fra Havnås. Jeg tok Delingsrudveien inn til Fjellengen ved Nøklevann og fulgte stien til Skaug i Rødenes. Derfra ble det litt vei og litt skau via Kongsbakk og over til Skislett. Fra Skislett fulgte jeg Fv123 over Kroksundbrua og slo inn deretter inn på grusveien som ledet meg til Opshal, der denne beskrivelsen begynner.
Dette er den eldste veien mellom Rødenes og Rømskog som vi kjenner til. En vanlig gangvei og ridevei som enkelte steder er noe oppbygd med stein i skråningene, og som også skal ha vært brukt som kjørevei sommerstid. Presten Brochmann (1885-1895) kaller den for «Den gamle Annexvei». Etter hans tid, mest benevnt som «Presteveien», fordi den ble benyttet av prest og lensmann, når de hadde oppdrag i annekset Rømskog. I nærmiljøet blir den kalt «Gamleveien».
Denne veien ble også brugt under krigen av flyktinglosene Anders og Andreas Säther og Linas Hammerö. Presten Brochmann har beskrevet veien meget bra og dette gir oss godt grunnlag for å ta en tur. Han skriver at veien begynner på tunet på N. Opsal. Herfra gikk den rett øst der som dammen er i dag. Den laftede badstuen på østsiden av dammen står midt i den gamle veitraseen. Det vil være enklere å kjøre Risenveien til bommen i veikrysset til Fossneset, selv om den opprinnelig gikk rett fram om Sandbakken. I dag går skogsbilveien syd om åsen for Sandbekk og langs elva, og det er nok best å følge den. Eller kanskje ikke. Jeg over Sandbakken selv.
På venstre side av veien nord for Vegatjern finnes rester av en jettegryte på mellom halv og en meters tverrmål. Det er den eneste av slikt slag som er funnet i området her. Like før denne jettebryten kalles det Brudeberget. Her skal etter sagnet et brudepar fra Rømskog glidd ut for veien og omkommet. Det høres usannsynlig ut, og det er heller ikke funnet noe mer holdepunkter for det enn at det er et gammelt sagn.
Videre ned till Auretjernkloppa, over Risendammen, ned i Grindalen. Vi følger stien videre østover i jevn stigning opp til Eggesteinene. Navnet skal komme av noen rullesteiner som var fine å sitte på. Det var en fast rasteplass for alle som ferdes her i gamle dager. En kommer så til Vakthyttemotangen for der det skal ha stått en vakthytte til bruks for å holde øye med svenskene under de gamle svenskekrigers dager. Deretter kommer tn til venstre og østre Perehalsen.
Deretter komannskoen som er noen merkelige formasjoner i berggrunnen veien går over. Et sted her kalles også Mikalskoja, her hadde Mikal Svendsby ei lita koie som han bodde i når han hogg einerstolper for levering til gjerder langs jernbanen til Mysen. Deretter ned Prestekonekleiva, og her sier Brochmann at en prestekone skal ha falt av hesten på en tur mot Rømskogen en gang i svunde dager.
Så ned Lønjadalen, som vel må bety at det en gang har vært noen lønnetrær her. Over Kavlebrumyra var det sikkert «kavlet» med stokker så en kunne ri over selv på sommertid. Siden krysser stien den veien som går opp forbi Fjellstua. Når den veien ble anlagt i 1865 og Fjellstua bygd i 1872 ble den veien vi følger overflødig og gikk vel nærmest i glemmeboken. 300 meter opp i veien, finner du tomter etter Fjellstua. Videre fra Fjellstubakken går Presteveien nordøstover forbi Østre Kroksætra og krysser kommunegrensen mot Rømskog.
Nede i dalen ved bekken som kommer fra Prestebordtjern, må vi ta en hvil og lytte til hva presten Brochmann har og fortelle igjen: «Til det gamle Hvilepunktet Prestebordet, en stor oventil ganske flad Sten, koselig beliggende i en lun liden dal ved en bæk (tilløb til Langevandet). Træstammene omkring bærer Spor af den Kaffekogning som her har fundet Sted. Presten reiste - ialfald i senere Tid - ofte i Følge med Lensmanden og andre Folk fra Bygden. Her have uden Tvivl alle ældre Prester i Rødenes hvilet. Kunde denne Sten fortælle!»
Presteveien videre mot Rømskog faller etterhvert sammen med den vei som kom i 1865, og er i dag stort sett benyttet som tømmervei. En videre beskrivelse av veien kan en finne i turboka «40 fine turer i Østfold». Gangtid ca 5 timer frem til Sandem i Rømskog.
Her finner du kart:
Første del
Andre del
Tredje del
Fjerde del
