heading
placeholder


Svangerskapet
underline
Fødselen
underline
Livet
underline
Begravelsen
underline
Bilder
underline
Minner
underline
Dikt
underline
Awards
underline
India
underline

Melvin
underline


Dette nettstedet ble sist oppdatert
11.04.2015



placeholder

Fødselen

Det hele begynte så bra. Riene startet rett før midnatt 11.02.02, og forventningene steg. Mamma jobbet seg igjennom natta hjemme. Bl.a. var dusj med sitteplass godt å ha. Ved femtida ringte vi SØF, og noen minutter senere dro vi avsted. Riene kom tett, og det ble en tøff kjøretur. Litt før halv sju kom vi fram til Fredrikstad. Det tok endel minutter å komme seg fra bilen og opp til fødeavdelingen, men vel framme fikk mamma en rask undersøkelse som bekreftet ca. 3 cm åpning og deretter ble vi vist rett inn på en fødestue. Her var det bare å sette igang!

Riene kom nå med 5 minutters mellomrom eller mindre, så mamma hadde det ikke så lett. Lege og jordmor syntes alt så bra ut. Hjertefrekvensen lå rundt 140,  men den viste litt dårlige akselerasjoner under riene. Det virket nesten som om babyen sov. Omkring 09:30 tok jordmor hull på fostersekken. Det viste seg at forstervannet var misfarget, så for sikkerhets skyld ble det mest avanserte overvåkningsutstyret (STAN) hentet fram. Hvorfor ta noen sjanser ? Med et eneste unntak forløp formiddagen uten dramatikk – fosterlyden droppet til godt under hundre i noen sekunder, men steg deretter raskt og la seg stabilt på 130-140 igjen. Helt normalt, ingenting å bekymre seg for, sa legen.

Vi prøvde badekar, akupunktur og lystgass underveis, men bare det sistnevnte hadde noen effekt. Kanskje like mye fordi det tvinger fram en ganske rytmisk pusting. Ved halv tolv tida var det endelig blitt 5-6 cm åpning så mamma kunne få epidural og litt mulighet til å slappe av. Da hadde klokka blitt nesten tolv. Som ventet avtok riene kraftig, og fosterets hjertefrekvens sank til omkring 120. Dette var omtrent som forventet, og nå fulgte en ganske rolig time.

Så rolig ble det, at da klokka ble kvart på to, ble mamma satt på Oxytocin-drypp for å få fart på sakene igjen. Dette likte imidlertid ikke babyen. Hjertefrekvensen sank og T/QRS-forholdet steg. Begge deler var klare tegn på at barnet ikke taklet stress så godt, så dryppet ble øyeblikkelig fjernet og legen bestemte raskt at det tryggeste ville være å foreta et keisersnitt. Mens forberedelsene for dette ble satt igang, skjedde det forferdelige - fosterlyden sank brått mot null, og mamma ble nærmest revet ut av rommet, med pleiere og leger som dyttet og dro både foran og bak senga. En litt forfjamset pappa ble tatt hånd om av en pleier og etter noen få minutter kom jordmor tilbake og fortalte at inngrepet var i full gang. Det var flere som ventet på ledig fødestue, så pappa ble henvist til et annet rom. Han var ikke redd enda da, bare spent. Det var jo ingen tvil om at disse menneskene visste hva de gjorde og at både mamma og babyen var i de beste hender. Så det var bare å vente..

I ettertid har vi kommet i kontakt med ei jente som  ble vitne til det som skjedde, og hun forteller følgende:

* * *

"Jeg lå på sykehuset i Fredrikstad den dagen Viktoria ble født. Jeg lå på observasjonsrommet på Føde'n. De romma som er tvers over for dagligstuen på Føde'n.

Jeg lå der en uke før jeg fikk min lille tulle. Hun ble født den 14 februar og den uka jeg lå på sykehuset før hun ble født, ble mye brukt til og følge med på hva som skjedde på gangen når døra stod oppe på dagtid.

Når jeg lå inne på rommet mitt i senga og så ut på gangen så kunne jeg se masse leger og jordmødre fly fram og tilbake i gangene og det pep i personsøkere. Jeg husker jeg ble veldig urolig for jeg tenkte på de det gjaldt. Når de var ferdig med og løpe fram og tilbake for og få tak i det eller dem de skulle så ble det blikk stille i gangen. Virket nesten som at alle var borte. Og så hørte jeg plutselig lyden av masse sko som løp bortover gangen og en seng som trillet. Full fart oppover gangen og ut av føden. Jeg så at pappaen ble igjen. han tuslet rundt som om han ikke viste hvor han skulle gjøre av seg stakkar.

Denne hendelsen har stadig dukket opp i hodet mitt i ettertid. Jeg syns det var skremmende og se alt oppstyret rundt dette. Og har lurt på åssen det gikk med den dama som ble fraktet så fort bort fra føden. Og nå har jeg altså svaret."

placeholder
 

© 2002-2008 - Tina og Ole Dahl - All tekst og alle bilder på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering og bruk av dette materialet er bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med rettighetshaverne.