I 2020 sto sol for 6% og vind for 4% av verdens energiproduksjon. IEA slår fast at «Net Zero 2050» vil kreve 70% produsert av sol og vind.
I Norge skal vind øke fra 14 TWh i 2020 til 24TWh i 2040, og da skal sol ha kommet opp i 7TWh av forventet totalproduksjon på 182TWh. I tillegg til å bygge 70% flere, må vi imidlertid også skifte ut alle vi har i dag, for levetiden er ca. 25 år. Vestas hevder at 88% av materialene i en vindturbin kan gjenvinnes, men de 1150 turbinene vi hadde i 2020 har 47 000 tonn med propellblader som ikke kan gjenvinnes. De må deponeres, inntil firmaer som Sepratech greier å bygge ut industriell kapasitet.
I Europa anslås det at 25 000 tonn turbinblader tas ut av drift i 2025 og at dette vil stige til 52 000 tonn i 2030. USA, på sin side, må årlig deponere 8 000 turbinblader, med en gjennomsnittsvekt på rundt 10 tonn. Det jobbes med å utvikle blader som er enklere å resirkulere, og å finne bruksområder for materialene fra de resirkulerte bladene.
Solceller har litt av de samme utfordringene. I 2050 forventes det at Kina vil ha 20 millioner tonn utrangerte solcellepaneler, USA 10 millioner tonn og India og Japan tilsammen 15 millioner tonn. Sepratech anslå 43 millioner tonn turbinblader worldwide.
Norge satser lite på solceller, men forventes også å sitte med 140 000 tonn gamle paneler rundt midten av århundret.