Senterpartiet mener at satsing på fór til husdyr og fisk, basert på norske ressurser, kan bli et industrieventyr. SV mener at et statlig hydrogenselskap kan bli et nytt industrieventyr. NHO tror karbonfangst og -lagring kan bli et stort norsk industrieventyr. Og Høyre og Arbeiderpartiet mener flytende havvind kan bli vårt neste industrieventyr. For vi kaller ikke slike eventyr for «månelandinger» lenger etter magaplasket på Mongstad.
Hywind Tampen, som skal forsyne Snorre og Gullfaks, er et eksempel på flytende havvind i regi av Equinor. Ja, du vet det selskapet som rotet bort rundt 200 milliarder på et lite «industrieventyr» i USA for en tid siden. Dette flytende eventyret skal derimot koste kun 4,5 milliarder. Og ENOVA tar 2,3 milliarder av den regninga, så Equinor & partners bidrar bare med 2,1 milliarder. Ja, ikke riktig det heller, for staten bidrar også med 30% av denne summen gjennom det som kalles SDØE (statens egne andeler av produksjonsrettigheter på norsk kontinentalsokkel).
Da står det igjen 1,5 milliarder, men fradragene i oljeskatten er så pass romslig at 90% av investeringene kan avskrives. Så det egentlige bidraget er 0,15 milliarder, eller 3%. Skulle eventyret bli virkelighet sitter de imidlertid igjen med 100% av rettighetene og eventuelle gevinster av teknologien som utvikles. En eventyrlig mulighet for Equinor altså. Om det er like eventyrlig for Norge og miljøet, gjenstår å se.