I 2011 ble den offentlige utredningen ’Et Norge uten miljøgifter’ ferdigstilt og overlevert til daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheim av lederen for utvalget, professor Ketil Hylland. Hylland har doktorgrad i marin biologi.
Utvalget som stod bak utredningen foreslo 18 prioriterte tiltak som måtte iverksettes umiddelbart for å nå målet om et Norge uten miljøgifter. Disse tiltakene fikk bred støtte av blant annet forskningsinstitusjoner, myndigheter og industri, men i mediene hørte vi lite, både om utredningen og tiltakene.
Det er imidlertid flere tiltak som ikke er fulgt opp i vesentlig grad. Det er ikke tegn til redusert bruk av plantevernmidler, snarere tvert om. Prosessen i 2012-2013 var veldig problematisk, uttaler Hylland til NRK Ekko. Da ble grenseverdiene for mange plantevernmidler drastisk økt. Bl.a. ble grenseverdien for RoundUp (glyfosat) 100-doblet. Ikke fordi vitenskapen har vist at mennesket tåler mer, men fordi landbruket, særlig utenlands, har vært nødt til å øke bruken.
Jannicke Utne Skåre, medlem av Vitenskapskomiteen for mattrygghet og leder av panelet som arbeider med legemidler og miljøgifter er ikke bekymret. Vitenskapskomiteen for mattrygghet tar imidlertid ikke for seg alle stoffer, de forsker ikke på såkalte coctail-effekter og de ser heller ikke på effekten av små doser miljøgifter over lang tid, selv om en halveringstid på 10 år ikke er uvanlig for enkelte miljøgifter.
Spesiallege Anne-Lise Bjørke Monsen ved klinisk institutt på Haukeland universitetssjukehus peker på at den typen miljøgifter som er påvist i oppdrettslaks, har en negativ effekt på hjerneutviklingen og er assosiert med autisme, AD/HD og redusert IQ.
En større europeisk undersøkelse som omfattet rundt 8.000 nyfødte, viser at gravide med høye nivåer av miljøgifter i kroppen får barn med lavere fødselsvekt, noe som kan slå uheldig ut på barnets helse. Bjørke Monsen får også støtte fra sin kollega Bjørn Bolann, overlege og professor i medisin.