I Nationen tirsdag 14. januar kan vi lese følgende:
JTI – Institutet för jordbruks- och miljöteknik har våget å kikke i krystallkula for å se hva som skjer med matproduksjonen i våre velstående land dersom vi plutselig skulle oppleve knapphet på tilgangen av fossilt drivstoff.
– Vi skulle klart oss brukbart med 25% mindre energi ved å effektivisere (og omprioritere). Ved halvert energitilgang vil vi raskt komme i en situasjon der vi ikke kan dekke befolkningens matbehov, sier forsker og prosjektleder Ola Pettersson ved JTI. Hungersnød i Skandinavia altså, dersom tilgangen på olje faller til det halve i en periode på 3-5 år. Store deler av Norrland og Stor-Stockholm viil bli hardest rammet på grunn av henholdsvis stort transportbehov og høy befolkningstetthet. Jordbruksområdet Skåne er mindre sårbare, i følge rapporten.
Om noe slikt skulle skje, vil kostholdet endres. Sau og storfe, som klarer seg på utmarksbeiter, vil være våre beste kort, mens gris og kylling ikke ville gi noe betydningsfullt bidrag til kostholdet vårt. Vi importerer 410 000 tonn soya per år til dyrefor, hovedsaklig fra Brasil, og uten dette foret vil all svine- og kyllingproduksjon stoppe opp i løpet av et par måneder. Korn ville også få redusert betydning og generelt ville det bli en klar dreining mot lav-karbo kosthold.
Per Christian Rålm ved Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) sier det kan stilles spørsmål ved premissene i den svenske rapporten, men legger til at effekten av knappere tilgang på drivstoff trolig vil bli større i Norge enn i Sverige. Særlig kornproduksjonen vil bli hardt rammet.
– Rapporten viser hvor viktig det er å ha tilstrekkelig egenproduksjon. Ellers blir en sårbar. Blir det krise, er det nesten umulig å bygge opp det som er bygd ned, sier Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse. Smedshaug sier at størst mulig egenproduksjon av mat og en velfungerende verdikjede er de sikreste kortene å ha på hånd i en krisesituasjon.
Rålm legger til at verdens matforsyning de siste tiårene har blitt stadig mer avhengig av fossilt drivstoff.
– Det er en stor global utfordring, og vi ser også at matprisene dels svinger i takt med oljeprisen. En må prøve å utnytte ressursene der de er og redusere energiforbruket, men som på klima trengs det globalt samarbeid, legger Rålm til.
Jeg henviser til min egen gamle post om «Energisk (om matolje eller olje-mat?).
Siloene som Felleskjøpet og Cermaq vil selge i Stavanger (februar 2014) rommer 195 000 tonn kort. Det ville vært nok til å brødfø Norges befolkning i et halvt år og det tilsvarer også vår egen innenlandske årlige produksjon av mathvete. Prisen for å fylle opp denne siloen ligger på rundt 300 millioner – ca. en tredjedels F-35 jagerfly? Om siloene rives vil det koste minst 500 millioner å bygge dem opp igjen.