Småbedrifter får låne mindre i banken når de rike blir rikere.
Ny forskning, basert på amerikanske data, gir innsikt i en kompleks sammenheng mellom ulikhet og jobbskaping. De tre forskerne bak arbeidsnotatet «Income Inequality and Job Creation«, publisert på forskernettstedet NBER og hos New York Fed, dokumenterer en kanal som forklarer hvordan økende ulikhet i inntekt påvirker sysselsettingen og makroøkonomien:
- Når en større andel av inntektene tilfaller de med høyest inntekt påvirkes sammensetningen av sparingen til befolkningen.
- De med høye inntekter sparer mer i aksjer og obligasjoner, og mindre i bankinnskudd, enn de med lavere inntekt.
- Økt sparing i aksjer og obligasjoner fører til lavere fundingkostnader for selskaper som finansierer seg i disse finansmarkedene.
- Det er som regel større selskaper som er børsnoterte eller som utsteder obligasjoner.
- Når husholdningene ønsker å spare relativt mindre i form av bankinnskudd øker det fundingkostnadene for bankene.
- Bankene må øke sine innskuddsrenter for å tiltrekke seg den finansieringen som er nødvendig for å kunne møte etterspørselen etter lån.
- Høyere innskuddsrenter fører deretter til høyere lånerenter, noe som fører til lavere etterspørsel etter lån enn det ellers ville vært.
- Små og nystartede bedrifter er særlig avhengige av å finansiere seg via banklån, og rammes derfor ekstra hardt.
- Konsekvensene er at det skapes færre nye jobber i små og nystartede selskaper.
De tre forskerne bak rapporten er Sebastian K. Doerr, Thomas Drechsel og Donggyu Lee. De kommer fra henholdsvis Bank for International Settlements i Basel, University of Maryland og Federal Reserve Bank of New York.
Ved å studere utviklingen i de forskjellige delstatene i USA finner forskerne en signifikant sammenheng mellom økt inntektsandel for de ti prosent rikeste og netto nye jobber i små selskaper. Fra 1980 til 2015 gikk andelen til de ti prosent med høyest inntekt opp fra 34,5 til 50,5 prosent. Hvis andelen hadde vært uendret på samme nivå som i 1980 ville jobbskaperraten, målt i netto antall nye jobber i små selskaper, vært 50 prosent høyere enn den er i dag.
I USA har andelen som jobber i selskaper med flere enn 500 ansatte økt betydelig. Forskerne finner at 13 prosent av denne økningen skyldes økt ulikhet. Men relativt færre jobber i små selskaper er ikke den eneste makroøkonomiske effekten.
Store selskaper er mer kapitalintensive enn små. Det betyr at andelen av verdiskapingen som tilfaller arbeidskraften også faller. Forskerne konkluderer også med at den totale produksjonen er redusert, fordi de små selskapene på marginen har bedre lønnsomhet.
Økonomene har også laget en makroøkonomisk modell, basert på sine empiriske funn. Den viser at det totalt sett er en rekke velferdsreduserende effekter av at de rike blir rikere og sparer mer i aksjer og obligasjoner:
- De ti prosent rikeste får økt sin velferd, men de 90 prosent laveste får redusert sin velferd. I snitt går da velferden i samfunnet ned.
- Når inntektsulikheten øker blir det vanskeligere for de små private selskapene å drive. Både antall jobber og lønningene går ned i disse selskapene.
- De store børsnoterte selskapene øker antall jobber og lønninger, men ikke nok til å kompensere fallet hos de små selskapene.
- Gjennomsnittslønnen går dermed ned og dette rammer særlig husholdninger med lav inntekt.
- Kapitalinntekter er viktigst for de med høye inntekter.
- Når de rike får høyere inntekter investerer de mer i børsnoterte selskaper, som gir høyere avkastning enn bankinnskudd.
- Dermed øker velferden til de rikeste ytterligere relativt til de 90 prosent andre.
Forskning på norske data fra Rolf Aaberge med flere viser at sammensetningen av finansielle eiendeler i Norge ligner på den som forskerne finner i USA. Gitt viktigheten av bankfinansiering for små norske selskaper er det grunn til å tro at sammenhengen mellom økt inntektsulikhet og jobbskaping er den samme her til lands.