Fritt etter Jean-Baptiste Fressoz
I begynnelsen var tre. Vi brukte trær til oppvarming, matlaging og produksjon av verktøy og byggematerialer. For to milliarder mennesker er dette fortsatt hverdagen, men i Vesten kom den industrielle revolusjon rundt 1800 og kull ble populært. Vi kan kalle det den første energiomstillingen og man skulle tro at forbruket av tre ville gå ned, men tvert imot.
Vi brukte mye mer tre. Gruveindustrien trengte ved, jernbanen trengte utrolig mange sviller og det ble bygget flere hus og båter. Dampmaskiner trengte smøring og behovet for kunstig belysning økte. I noen tiår ble dette løst med hvalolje, men i 1859 fant noen råolje i Titusville, Pennsylvania. Dette ble startet på den andre energiomstillingen.
Olje var et enda bedre drivstoff og smøremiddel. Da skulle man tro at kullforbruket gikk ned, men det gikk opp. Oljeindustrien trengte stål både til rør og boreutstyr. Det nye drivstoffet førte til flere kjøretøy, men de ble også bygd av stål og stålproduksjonen brukte mer energi i form av kull enn bilene rakk å forbrenne i form av bensin.
Men oljen reddet vel hvalen? Snarere tvert imot. Bunkersolje, større stålskip, hvalkokerier og bedre harpuner gjorde jakten større og mer effektiv. Treforbruket økte også. De første boretårnene for olje var store trekonstruksjoner, og John D Rockefeller ble verdens største produsent av trefat – for olje. Bilene skapte også suburbia – de store amerikanske forstedene fulle av trehus. Dessuten økte varehandelen og behovet for emballasje. Behovet for tre til papp og papir steg ytterligere.
Så begynte noen å tenke på global oppvarming. Framtiden skulle bli elektrisk og klimanøytral. Bioenergi, batterier, solceller og vindkraft skal bli den tredje energiomstillingen. Hva skjer da med oljeforbruket? Det går opp. Gruveindustrien som skal grave fram alt vi trenger av kobber, aluminium og sjeldne jordmetaller er stort sett dieseldreven. Bladene på en vindturbin er laget av olje. Skipene som frakter biobrensel fra Canada til Europa, går på olje. Mais- og soyaåkrene høstes og sås med dieseldrevne landbruksmaskiner.
Kullforbruket går heller ikke ned. Vindmøller trenger stål og betong, som lages ved hjelp av kull. Silisium må gjennom flere kullfyrte raffineringsprosesser før det blir til silikonkrystaller i solceller. Selv ikke treforbruket minker. Store eukalyptusplantasjer forsyner oss med biobrensel. Deler av batteriene kommer fra cellulosen i grantrær. Faktisk ble det produsert mer energi i Europa i 2021 ved å brenne svartlut, avfallet i treforedlingsindustrien, enn vi fikk fra solceller.
Så det er ikke noen energiomstilling i det hele tatt. Enhver ny energiform står i et avhengighetsforhold til de foregående, og råvareforbruket vårt bare fortsetter å øke for hver ny energiform vi tar i bruk.