Guttorm Schjelderup, DN.no 27. mai 2024, kl. 19.59
I DN 25. mai skriver mine to kolleger Jøril Mæland og Karin Thorburn at formuesskatten krymper kaken vi har til deling. De nevner ikke at nesten alle skatter krymper kaken, og at det ikke er belegg fra empirisk studier om at kaken krymper mer ved formuesskatten.
Statistikken viser hvor hunden er begravet. I 2022 var gjennomsnittlig formuesskatt for alle skatteytere 52.000 kroner og kun 11 prosent av norske skattytere betalte formuesskatt. Halvparten betalte mindre enn 14.000 kroner. De én prosent med høyest formue betalte cirka to tredjedeler av den samlede formuesskatten og formuene deres domineres fullstendig av ikke-børsnoterte aksjer (to tredjedeler av bruttoformuen).
Ikke-børsnoterte aksjer har en formuesverdi som er betydelig lavere enn markedsverdien fordi den er basert på bokførte verdier og ikke på forventet fremtidig inntjening, slik som for børsnoterte selskap. Den ulike verdsettingen av børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer er et alvorlig problem ved formuesskatten som politikerne har forsømt å løse.
Flere studier finner at formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer i gjennomsnitt utgjør så lite som 35 prosent av markedsverdien (børsverdien). For vekstselskaper er det grunn til å tro at verdsettelsen er betydelig lavere, siden immaterielle verdier ikke inngår i formuesverdien.
Aksjerabatten på 20 prosent bidrar til at formuesverdien blir enda lavere. En unotert aksje med en markedsverdi på 1000 kroner og formuesverdi på 35 prosent av dette, vil få en formuesverdi på 280 kroner etter aksjerabatten. De resterende 720 kronene er skattefrie.
Forholdet mellom markedsverdi og formuesverdi er nok forskjellig for ulike unoterte aksjer; noen har enda større rabatt, andre mindre. Men det er ingen tvil om at formuesbeskatningen favoriserer unoterte aksjer – inklusive oppstartsselskaper – og bidrar til å forklare hvorfor de rikeste i hovedsak eier unoterte aksjer i stedet for å ta selskapene på børs.
Et argument for å fjerne formuesskatten er at det ikke vil skapes rike nullskatteytere fordi de betaler skatt gjennom sine eierandeler i selskaper. To SSB-studier (Aaberge mfl. 2020, 2021) tar hensyn til dette og viser at selv med formuesskatt betaler de rikeste en svært liten andel av sin bruttoinntekt i skatt; ikke minst sammenliknet med store lønnstakergrupper.
Det utfordrer prinsippet om å betale skatt etter evne.
Aaberge mfl. (2020) finner for perioden 2004 – 2018 at de én prosent rikeste som i hovedsak eier aksjer, betalte i gjennomsnitt 22 prosent i skatt. Topp 0,1 prosenten hadde en skatteprosent på mellom ni og 17 prosent i samme periode. Til sammenlikning betalte de ni prosentene som er blant de 90 til 99 prosent rikeste, i gjennomsnitt 33 prosent.
Skattesystemet i Norge er dermed slik at jo rikere du er, dess mindre andel skatt betaler du.
De én prosent rikeste betaler faktisk ikke en større andel av bruttoinntekten i skatt enn store lønnstakergrupper med årsinntekter rundt 500.000 kroner. Og det er før vi fjerner formuesskatten.
Statistikken viser at de rikeste knapt har lønnsinntekt. Konsentrasjonen av ikke-børsnoterte aksjer med lav formuesverdi hos de rikeste betyr at fjerner man formuesskatten vil ulikheten og de fordelingspolitiske utfordringene øke betydelig.
Noen vil erstatte formuesskatten med økt eiendomsskatt. Det vil også gi økt ulikhet, fordi de med lave og midlere inntekt, som er lønnsmottakere, bruker en større andel av sin inntekt på boligkonsum enn de superrike.
Det er vanskelig å komme forbi at å frita aksjer fra formuesskatt er en oppskrift for økt ulikhet og maktkonsentrasjon i det norske samfunnet, som allerede er preget av sterk konsentrasjon av inntekt og formue.
Mangelen på skattepolitiske omfordelingsmekanismer gjør det vanskelig å fjerne formuesskatten hvis målet er redusert ulikhet.
Heller enn å fjerne formuesskatten kan tiden være inne til å reformere formuesbeskatningen og gjøre noe med ligningsverdien på unoterte aksjer. Formuesskattens innretning i dag rammer Jørgen hattemaker og kong Salomo nesten like hardt.
Empirien tilsier at politikere som ønsker redusert ulikhet bør skjerpe formuesskatten for kong Salomo og lempe den for Jørgen hattemaker. Det vil samsvare bedre med Stortingets mål om å betale skatt etter evne.