Stoner – John Edward Williams, Historie om et håpløst liv.
Skada gods – Tore Renberg (ikke like bra om Hillevågsgjengen)
Søsterklokkene – Søsterklokkene (terningkast 6)
The Mental Game of Poker – Jared Tendler (09.2018)
The Hunger – Whitley Striebe (på papir)
Harpesang – Levi Henriksen. Som var Levi på sitt beste.
Fruen av Saronno av Marina Fiorato (på papir)
Vokterens hevn – Joseph Delaney
The Corroded Man – Adam Christopher
Berge – Jan Kjærstad. Tenk å kunne glemme en som får «6» om Ap og drap.
Jeg er Pilegrim – Terry Hayes. Lang men bra
1945 – Alf R Jacobsen
Veien – Cormac McCarthy. Min helvetesvisjon.
Utenfor er hundene – Gunnar Staalesen
En by som Alice – Neville Shute
Spionenes arv – John Le Carre (granskningen av «Spionen som kom…» Bra!)
Ulvefellen – Aslak Nore, Litt tynt plott om frontkjemperen som blir alliert spion.
Den svovelgule himmelen – Kjell Westö (ungdomsminner fra Finland)
Helikopterranet – Jonas Bonnier (Dokumentar. Helge Winther-Larsen)
Slisks historie – Joseph Delaney
Mannen som jaget sin egen skygge – David Lagercrantz (Anders Ribu)
Katharina-koden- Jørn Lier Horst, like bra som vanlig (Ivar Nergaard)
Her hos de levende – Levi Henriksen Brenner ned farens gamle hus. Ikke den beste
Vokterens blod – Joseph Delaney
Jeg er Grimalkin – Joseph Delaney
Vokterens skjebne – Joseph Delaney
Vokterens mareritt – Joseph Delaney
Vokterens offer – Joseph Delaney
Vokterens feiltrinn – Joseph Delaney
Tørst – Jo Nesbø, men jeg tørster ikke etter mer Nesbø nå.
Hjerteknuser av Geir Tangen skrinlagt etter et par CDer. Helt sløv.
Kvinne med rødt hår – Orhan Pamuk
Drømmetyderens død – A.J. Kazinski. Niels fungerer fortsatt, merkelig nok. (Haakon Strøm)
Hauk og due – Henrik Langeland. Så där…
De som faller – Noah Hawley (flystyrt som sammenfører kunster og millionærarving)
Sjokkdoktrinen – Naomi Klein (som nesten handler om det samme som Washingtondekretet)
Washingtondekretet – Jussi Adler-Olsen (litt vel enkel i plottet)
Gjensynet – Knut Faldbakken (fin mimrebok, men det ble litt langtekkelig)
Nattmannen – Jørn Lier Horst (ikke av de beste, men grei nok)
Pierre Lemaitre – Irene (ga opp etter en CD. Sinnsyke mordere er ikke min greie)
Hjernen er stjernen – Kaja Nordengen
Sporvekslingsmordet – Hans Olav Lahlum (Mest for Nils Nordbergs beroligende stemme)
Doktor Frederikis kabinett – Jørgen Brekke (faktisk ikke så verst)
Sannheten om Harry Quebert-saken – Jöel Dicker (for lang, men OK)