https://goldsilver.com/hidden-secrets/episode-4/
- Den amerikanske stat budsjetterer med underskudd. Vi kaller det Deficit Spending. For å betale overforbruket, utsteder finansdepartementet en obligasjon, en IOU. Disse obligasjonene er USAs statsgjeld, og lånene må innbyggerne betale tilbake en vakker dag, gjennom skatt. Obligasjonen auksjoneres bort til de største bankene. Den banken som vil låne staten penger for lavest rente, får tilslaget.
- «Open market operations»: Sentralbanken kjøper statsobligasjonene for å tilføre bankene mer penger og det presser rentene ned, fordi det blir overskudd på penger i markedet. Bankene selger obligasjonene sine med et overskudd. Sentralbanken kan også selge noen av sine statsobligasjoner tilbake til bankene, om de ønsker å ta penger ut av markedet. Da vil rentene gå opp, fordi det blir underskudd på penger. Sentralbanken kjøper imidlertid med «monopolpenger», en IOU som gir selgeren lov til å skape nye penger. Bankene kan bruke pengene de har fått til å kjøpe flere statsobligasjoner, eller låne ut til andre.
- Finansdepartementet overlater til regjeringen å bruke pengene de har lånt for statsobligasjoner. Pengene går til infrastruktur, velferd og krig. De som jobber i og for regjeringen får pengene som lønn, inn på en konto i banken. Men de ligger ikke i en skuff og venter på deg. Du har lånt banken pengene dine, og de kan bruke dem nesten som de vil.
- Fractional reserve lending: En liten del, kanskje 10%, kalles vault cash. Det danner grunnlaget for bankkreditt. Banken skylder deg 100% av det du har satt inn, men i tillegg kan de låne ut 90% av dette til andre. (26.03.2020 fjernet sentralbanken i USA kravet om vault cash til null, men i stedet får bankene renter for å holde på reserver). Dine penger forsvinner ikke, så pengene som lånes ut blir skapt der og da. Mengden penger i omløp har altså økt fra 100% til 190%. De lånte pengene forbrukes, noen tjener dem, setter dem inn på sin konto og banken kan låne ut 90% av dette beløpet også! Kanskje 95% av valutaen som er i omløp, kommer herfra. Men jo mer penger i omløp, jo høyere blir prisene, om ikke tilgjengelige varer og tjenester kan øke like raskt.
- Befolkningen jobber for å få penger, og deretter må de betale skatt med noen av dem. Arbeidskraft er det eneste som gir alle pengene en reell verdi, det at noen er villige til å bytte sin tid mot tall som ble skrevet på et tastatur i en bank. Men alle pengene som har oppstått gjennom lån er nok til å betale for alle menneskers arbeid mange år inn i framtiden! Skatteetaten overlater skattepengene til Finansdepartementet, slik at de kan betale renter og avdrag på statsobligasjonen de skapte i punkt 1, de som nå befinner seg hos bankene som kjøpte dem, hos arabiske oljesjeiker som har kjøpt noen for sine oljedollar, eller hos sentralbanken.
- «Mannen som lånte den første og eneste dollaren, måtte låne en til for å skape den neste, så han fikk noe å betale renter med.» Det er altså alltid mer gjeld i systemet enn penger til å betale gjelda. Om du betaler all gjeld, så bruker du opp alle pengene som sirkulerer…og sitter igjen med ubetalte renter og ingenting til å betale lønn og kjøpe varer for. Penger er gjeld. Fjerner du gjelda, blir pengene også borte. Å leve etter evne og betale ned gjelda er rett og slett ikke mulig. Så gjeldstaket heves, litt etter litt. Ingen vil oppleve kollapsen mens de sitter med ansvaret.
- Sentralbanken er ikke en offentlig institusjon. Den eies av de store bankene, som skal ha 6% årlig avkastning på sin eierandel.
