– Jeg pleier å si at en av hundre er slemme. Det er ikke det store problemet. Problemet er at 99 av 100 personer ikke har lært å ta vare på seg selv.
Det sier psykolog Jan Atle Andersen til bt.no. Siden 1984 har han arbeidet både for det offentlige og det private med å løse konflikter på arbeidsplassen.
Ord har bare den makt som mottakeren gir dem. Å tro noe annet minner mer om voodoo.
– På 26 år tror jeg kanskje jeg har møtt maks to mobbere, sier psykologen.
– Vi er blitt fostret opp til å tro at ord kan såre. Vi må lære at ord ikke er farlige. De kan ikke såre, knuse, stikke eller drepe. Mange sier de blir utsatt for mobbing og sier at de er såret. Om man går til kjernen av problemet, viser det seg ofte at personen som mener seg krenket, egentlig bare er sint og furter. Furting er ikke sykmeldingsgrunn, sier Andersen
– Min erfaring er at mobbing på arbeidsplassen er en myte. Etter over 25 år i bransjen er det utrolig sjeldent jeg har sett psykopatiske ledere som skjeller ut sine ansatte. Derimot har jeg sett ganske mange ansatte som har rottet seg sammen og skreket til sine sjefer, sier Andersen.
– Hvordan vil du definere mobbing?
– Jeg vet i alle fall hvordan jeg ikke vil definere det. Og det er den definisjonen det virker som mange lever etter: «Om du føler deg mobbet, så er du et mobbeoffer»
– Problemet er at folk «føler» for mye i øst og vest. Hvem som helst kan bli anklaget for mobbing, det er nok om noen føler seg mobbet, sier Andersen.
Han peker på at det kan være situasjoner på arbeidsplasser der det kan være på sin plass med rettferdig harme.
– Det kan være situasjoner der arbeidstakere med sin antisosiale atferd, bryter med normene på arbeidsplassen, sier Andersen.
Han mener også at noen mennesker bruker sin egen svakhet som et metode for å skaffe seg makt.
«Noen har vært slemme mot meg, og andre må komme inn og hjelpe meg»
– Dette kan være en slags manipulerende hjelpeløshet, som enkelte mennesker lider av, sier Andersen.
Da Sokrates møtte en mann som ikke hilste på ham, kommenterte han det ved å si at «det er ikke meg imot at jeg er mer høflig enn ham».
Denne historien mener Andersen at vi kan lære mye av, også i dag – i det han kaller «krenkelsenes tidsalder».