Er kjernekraft redningen eller bare dyrt og dårlig? Per 2021 har verden 440 reaktorer som leverer ca. 10% av verdens elektrisitet. USA har 93 reaktorer som leverer ca. 20% av landets elektrisitet. Kjernekraftens utfordringer er avfallet. USA har i dag 88 000 tonn, det øker med 2 000 tonn i året og mesteparten befinner seg fortsatt i midlertidige lagere. Frankrike er verdens største netto eksportør av strøm og mesteparten kommer fra landets 56 kjernekraftverk som produserer ca. 400 TWh i året. De sliter imidlertid med vedlikeholdet. I 2022 står halvparten av kraftverkene, 12 av dem pga korrosjonsproblemer.
Det er ulike løsninger:
Tradisjonelle kjernekraftverk.
Finlands Olkiluoto kraftverk har to Boiling Water reaktorer på 890 MW hver og i 2021 satte de i drift en tredje reaktor på 1600 MW. Denne er en så kalt Evolutionary Power Reactor. Byggingen startet i 2005 og den går ikke i offisiell produksjon før høsten 2022. Kostnaden er ca. 8 mrd. euro. Kineserne har greid å bygge to tilsvarende (1750 MW hver – verdens største) og de tok det «bare» ti år å få operative. Til gjengjeld har det vært noen tilfeller av lekkasjer og nødstopp (SCRAM) etterpå. Kontraktssummen var 8 mrd. euro.
Små Modulære Reaktorer (SMR).
Dette er reaktorer som nesten kan produseres på samlebånd og leverer opp til 300 MW(e). Sikkerheten sies å være høyere, med mye passiv sikring, lavere driftstrykk o.l. Lindsay Krall ved Stanford University mener imidlertid at det produserer mellom 2 og 30 ganger så mye avfall.
Mikroreaktorer.
Minikraftverk på 10 MW(e), altså i samme størrelsesorden som Marker Vindpark.